lørdag 28. oktober 2023
Striv etter renhet i hjertet og bønnfall hardt!
Opptreden av Barmhjertighetskongen den 25. oktober 2023 til Manuela i Sievernich, Tyskland
Over oss flyter en stor gyllen lyskule på himmelen sammen med to mindre gyllne lyskuler. Et vakkert lys strømmer ned fra dem til oss. Den store lyskula åpner seg og Barmhjertighetskongen kommer ned til oss med en stor gyllen krone og mørkeblå kappe og kappe, begge bestykket med gyllne liljer. I sin høyre hånd bærer den himmelske kongen et stort gyllent septre. Han har store blå øyne og kort, krøllet brunt hår. Denne gang står Den Himmlske Kongen på Vulgata (Den Hellige Skrift). Hans venstre hånd er fri. Nå åpner de to andre lyskulene seg og to engler kommer ut av dette vakre lyset. De er kledd i enkle, strålende hvite kapper. Englene bretter over oss den mørkeblå mantelen til Den Barmhjertige Kongen av Himmelriket. Mens de gjør det, kneler englene ærbødig og svever i luften. Som et stort telt blir denne mantle brettet ut over oss, ja selv over Huset Jerusalem. Vi er alle skjermet under den. Der hvor Barmhjertighetskongen ellers har sitt hjerte, ser jeg en hvit hostie som stikker veldig fram mot hans mørkeblå kappe. På denne hostien er det innskrevet i gyllne bokstaver Herrens monogram: IHS. Over den første H-strekingen er et gyllent kors, akkurat slik Den Himmlske Kongen viste meg før. Barmhjertighetskongen velsigner og taler til oss:
"I Faderens navn og Sønnen - det er jeg - og den Hellige Ånd. Amen."
Deretter peker Den Himmlske Kongen på hostien som ligger på hans bryst og sier:
Kære venner, vet dere hva dette er? Dette er jeg! Jeg selv kommer til dere i hver Hellig Messe. I denne formen. Tar dere meg gladelig imot? Ofrer dere daglig den Hellige Messe, som er min ofring, for verdens feil og for fred? Vet dere virkelig at det er jeg som kommer til dere? Hvorfor kommer da ikke til meg? De vise fikk mitt ord. Jeg underviste apostlene. Men se, de vise og mektige har ført dere inn i trengsel! Derfor åpenbarer jeg mig for småtingene. Småtingene tar imot mitt ord i ydmykhet. De vise kaller det dumt. Våkne opp fra eders gudløs søvn! Leve i sakramentene, hvor jeg er helt og som Kirken gir dere. For (da peker Barmhjertighetskongen igjen på hostien på hans bryst) dette er jeg og dette er mitt hjerte! Den Hellige Kirke kommer fra min hjertesår, og derfor gir jeg henne hele mitt hjerte, meg selv, fordi jeg er i hennes. Til tross for alle feil og menneskelige svikt. Kære venner, våkne opp fra eders søvn! Kirkene bør stå åpne for Guds folk, så de kan be om fred, bede om soning foran den Evige Fader. Åpn din hjerte, slik at jeg kan helles min nåde i ditt hjerte! Striv etter renhet i hjertet og bønnfall hardt! Jeg ønsker dere å vie eders land til Min Sendebud, fordi hvis dere ærer ham, ærer dere meg og Faderen i himmelen. Det vil være han som utfører dommen for Faderen. La bønnegrupper komme dit med sine faner.
M.: Herre, mener du Gargano og din Sendebud er den Hellige Erkeengel Mikael?
Barmhjertighetskongen svarer "Ja!"
M.: Ja, Herre, dette er hva vi skal gjøre. Det vil si bønnegrupper i alle land?
Den himmelske Kongen svarer: "Ja!"
Gjennom din ofring, livet i sakramentene, bot og faste, kan du mildne hva som kommer og hellige dere selv."
I verten på brystet til den himmelske Kongen ser jeg nå et hjerte med en flamme og et kors på det. Så flyter Herren litt oppover Vulgata (Den hellige skrift) og jeg ser Bibelpassasjen åpnet, der Kongen av Barmhjertigheten sto: Jesus Sirach, kapittel 1 og 2.
Den himmelske Kongen taler:
"Når du leser det, vil du se at Guds bud er for evig tid og ikke underlagt noen tidsånd."
Kongen av Barmhjertigheten ser på oss og taler:
"Jeg elsker deg! Du er beskyttet i mitt hjerte. Der har jeg alle dine bønnfall. I Mitt Hjerte."
Så tar Kongen av Barmhjertigheten sin septer til sitt hjerte, og det blir aspergillumet med hans kostbare blod og støvler oss med hans kostbare blod.
"I navnet på Faderen og Sønnen - det er jeg- og den Hellige Ånd. Amen. Jeg har valgt den bla kappen til ære for Min Allerhelligste Mor Maria. Hun er ikke bare Dronningen av alle landene på jorden. Hun er også Himmeldronning! Den som hedrer min mor, hedrer meg og hedrer den Evige Fader i himmelen! Se, idag gråter hun over Israel, Palestina, Ukraina. Hun gråter for folkene i krigssoner. Be om fred! Be om reparasjon! Ofre, angre! La Min nåde tenne dine hjerter, spesielt i denne tid av trengsel er dette så viktig! Slik kan du drive bort feil og krig!
M.: "Du min Herre og min Gud!"
Kongen av Barmhjertigheten tar avskjed med et "Adjø!" og velsigner oss til slutt. Så går Kongen av Himmel tilbake inn i lyset, og de to englene gjør det samme. Kongen av Barmhjertigheten og englene forsvinner.
Denne meldingen blir kunngjort uten å påvirke dommen til den romersk-katolske kirken.
Opphavsrett. ©
Vennligst ta hensyn til Bibelpassasjen Jesus Sirach, kapittel 1 og 2 for meldingen.
Boken om Jesus Sirach, Kapittel 1
Kilden til Visdom
1 All visdom er fra Herren / og evig var den hos ham.
2 Sandkornene i havet, regndråpene / og dagene av gammel tid, hvem har telt dem?
Høyden på himmelen, bredden på jorden ␞ og dybden i havet - hvem har målt dem?
Før alt annet ble visdom skapt, ␞ fra evighetens tid er innsikten.
[]
Røtten av visdom - hvem har den åpenbart fått? ␞ dens planer - hvem har gjennomskuet dem?
[]
Bare én er vis, mektig og fryktinngjørende: ␞ han som sitter på sin trone, Herren.
Han har skapt dem, sett dem, telt dem, ␞ utøst dem over alle sine verker.
Til menneskene er den delt ulikt; ␞ han gir den til de som frykter ham.
Visdommens Krone
Guds frykt er ære og heder, ␞ høyhet er det og en prangende krone.
Guds frykt gjør hjertet gladt, ␞ den gir gledeskrik, glede og lang levetid.
De fromme går bra i slutten av dagen, ␞ på dødsdagen sin blir han lovprist.
Begynnelsen av visdom er Guds frykt, ␞ til troende er den innfødt.
Med de fromme har den et varig oppholdssted ␞ og hos deres etterkommere skal den være.
Fullhet av visdom er Guds frykt, ␞ den fornyer menneskene med sine frukter.
Hun fyller hele huset sitt med skatter, ␞ lagrene hennes med varer.
Visdommens krone er Guds frykt, ␞ den får frelse og helbredelse til å spire.
Forståelse og vis innsikt heller hun ut, ␞ hun øker glansen for alle som holder fast i henne.
Røtten av visdom er Guds frykt, ␞ dens greiner er lang levetid.
Visdommens Fiende
Guds frykt holder synder unna, ␞ den som bor i henne driver all vrede bort.
Urettferdig vrede kan ikke være rett, ␞ rasende vrede fører til fall.
Den tålmodige venter til passende tid, ␞ men så opplever han glede.
Til passende tid holder han tilbake sine ord, ␞ da skal mange love hans visdom.
I visdoms kamre ligger vise ordspråk, ␞ men for synderen er Guds frykt en avskyelig ting.
Om du ønsker visdom, hold budene ␞ og Herren vil gi deg visdom.
For Guds frykt er visdom og lærdom, ␞ i troskap og ydmykhet har Gud sin glede.
Vær ikke mistroisk mot Guds frykt ␞ og nær deg den ikke med et tvilsomt hjerte.
29 Ver ikke en hykler for mennesker / og pass på dine leper!
30 Opphøy deg selv ikke, så du faller / og bring skam over deg; at Herren avslører hva du gjemmer, / og fører deg ned midt i menigheten, fordi du har nærmet deg guddommelighet, / mens ditt hjerte var full av svik.
Jesus Sirachs bok, kapittel 2
1 Min sønn, hvis du vil tjene Herren, / så forbered deg da på prøving!
2 Vær modig og sterk, / i tiden for besøket skynd ikke!
3 Hold fast i Herren og avvik ikke, / slik at du kan bli opphøyet til slutt.
4 Ta imot alt som kan komme over deg, / tål mange plager!
5 For i ilden prøves gull / og alle som behagar Gud i affliktionsovnen.
6 Tillit til Gud, han vil hjelpe deg; / håp på ham, han vil glatte dine veier.
7 Dere som frykter Herren, / håp på hans barmhjertighet, / avvik ikke, så du faller.
8 Dere som frykter Herren, tillit til ham / og han vil ikke nekte deg belønning.
9 Dere som frykter Herren, håp på frelse, / for evig glede og barmhjertighet!
10 Se tilbake til de tidligere generasjonene og se, / Hvem tillittet i Herren / og ble skamfull? Hvem håpet i ham og ble forsaket? / Hvem ropte på ham og han hørte ikke ham?
11 For nådig og barmhjertig er Herren; / han tilgir synder og hjælper i nød.
12 Ve de nedtrykte hjerter og de slappe hendene, / den mann som går på to veier.
13 Ve det slappe hjertet, fordi det ikke tror; / derfor skal det få ingen beskyttelse.
14 Ve dere som har mistet håpet; / Hva vil du gjøre når Herren krever regnskap av deg?
15 Den som frykter Herren er ikke ulydig hans ord, / den som elsker ham bevarer hans veier.
16 Den som frykter Herren søker å behage ham, / den som elsker ham fylles med hans lov.
17 Den som frykter Herren forbereder sitt hjerte / og ydmyker seg selv foran ham.
18 Det er bedre å falle i Herrens hender / enn i menneskers hender. For slik hans storhet, så er også hans barmhjertighet, / og slik hans navn, så er også hans gjerninger.
Kilder: